Lars Erslev Andersens avhandling har som m\u00e5l \u00e5 fremlegge en id\u00e9historisk analyse av tankesettet bak USAs utenriks- og sikkerhetspolitikk fra statens f\u00f8dsel i 1776 frem til n\u00e5tid. Der rettes et s\u00e6rlig fokus p\u00e5 forholdet mellom det innen- og utenrikspolitiske og i s\u00e6rdeleshet p\u00e5 hvordan religi\u00f8se forestillinger samt s\u00e5 vel religi\u00f8se som sekul\u00e6re myter har informert utenrikspolitikken. Avhandlingens hovedform\u00e5l er \u00e5 stille seg kritisk til formuleringen av denne politikken og ikke minst \u00e5 diskutere kontempor\u00e6r amerikansk sikkerhetspolitikk. Avhandlingen bygger p\u00e5 politisk id\u00e9historie i bred forstand samt politisk filosofi (Karl Jaspers, Hannah Arendt), begrepshistorie (Reinhart Koselleck) og myteteori (Chiara Bottici). Andersen fors\u00f8ker alts\u00e5 \u00e5 forklare amerikansk sikkerhetspolitikk gjennom historien med dypereliggende myter (\u00abhvordan amerikanske politiske myter har indflydelse p\u00e5 USA\u2019s politiske forhold\u00bb, s. 29). Hans tre utvalgte myter er: er myten om at det amerikanske folk if\u00f8lge er utvalgt av Gud for \u00e5 skape den beste sivilisasjonen i verden (\u00aba City Upon a Hill\u00bb), at Gud har bestemt at USA skal spre den kristne tro og sivilisere kontinentet og deretter andre territorier (\u00abManifest Destiny\u00bb), og at USA skaper den \u00abamerikanske rasen\u00bb gjennom erobringen av Vesten (\u00abthe Frontier\u00bb).<\/p>\n\n\n\n
Avhandlingens prim\u00e6re empiriske materiale er dels det rent begivenhetshistoriske, de faktiske beslutninger truffet, s\u00e5 vel som akt\u00f8rmateriale, dvs. politiske taler og selvbiografier, policy-dokumenter, strategipapirer – alts\u00e5 den amerikanske utenrikspolitikks egentale. Det er avhandlingens klare ambisjon \u00e5 bruke id\u00e9historien til ikke kun \u00e5 forklare de id\u00e9messige posisjonene, argumentene og debattene igjennom amerikansk utenrikspolitisk historie, men ogs\u00e5 at til \u00e5 analysere praksis, alts\u00e5 konkrete beslutninger i amerikansk sikkerhetspolitikk.<\/p>\n\n\n\n
Min opposisjon fokuserer p\u00e5 f\u00f8lgende syv faktorer: Andersens teoretiske tiln\u00e6rming og \u00e5rsaksforklaring, hans (ut)valg av myter, behandlingen av amerikansk eksepsjonalisme, hans valg av historiske perioder, hvordan forst\u00e5 nasjonalisme vs. \u00abamerikanisme\u00bb, hans bruk av IR-begrepene internasjonalisme og unilateralisme, og hvordan vi kan bruke Andersens avhandling til \u00e5 tolke MAGA-myten.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8rst, la meg f\u00e5 ber\u00f8mme Andersen for hans tverrfaglige tiln\u00e6rming. Hans avhandling kan finne et hjem i mange disipliner, fra id\u00e9historie til statsvitenskap (herunder amerikansk politikk, utenrikspolitisk analyse og internasjonale relasjoner) s\u00e5 vel som historie. Tverrfaglig forskning er enkelt \u00e5 v\u00e6re for, men vanskelig \u00e5 utf\u00f8re. Et eksempel p\u00e5 dette f\u00e5r vi i det uklare teoretiske landskapet Andersen opererer i. Andersen presenterer nemlig et slags generelt, eller vagt, kausalargument: myter er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke amerikansk sikkerhetspolitikk. Dette er kjent for de som forsker p\u00e5 internasjonale relasjoner og har lest konstruktivismeteori: id\u00e9er kan v\u00e6re like viktige som materielle faktorer i \u00e5 skape politikk. P\u00e5 side 59 skriver Andersen for eksempel at,<\/p>\n\n\n\n
Men det var Theodore Roosevelt i USAs \u00absaddeltid\u00bb som introduserte hierarkiet i sivilisasjoner i internasjonale forhold og fremhevet den amerikanske sivilisasjonen som overlegen og eksepsjonell i en mytologisk legitimering av en amerikansk global misjon for menneskeheten. Det er denne sivilisasjonsforst\u00e5elsen som har blitt plukket opp av Kina og Russland i dag.<\/p>\n\n\n\n
Her presenterer Andersen et vidtrekkende argument om hvordan amerikanske myter har for\u00e5rsaket USAs sivilisasjonsidentitet, og at dette videre har p\u00e5virket russisk og kinesisk retorikk og selvforst\u00e5else. Videre, p\u00e5 s. 328 skriver Andersen at,<\/p>\n\n\n\n
Bidens nationale sikkerhedspolitik er imidlertid klar i sin ambition med at konfrontere Kina, nemlig at det handler om, at Kina ikke m\u00e5 <\/em>udfordre USA som status quo-magt, fordi det vil underminere USA\u2019s <\/em>mytologiske bestemmelse som universel, exceptionel og den bedste <\/em>civilisation med en mission for menneskeheden, der kun kan gennemfores, <\/em>hvis USA fastholder sin position som unipolar magt globalt.<\/p>\n\n\n\n Dette er et \u00e5rsaksargument om Bidens \u201cgrand strategy\u201d. Men, hvordan kan vi teste om Andersens argument holder? Hva er forbindelsene mellom myter og politiske resultater? For eksempel, hvordan overbeviser Andersen oss om at USAs kontinentale ekspansjon var for\u00e5rsaket av myten om Manifest Destiny mer enn av for eksempel \u00f8konomiske faktorer, eller om at Bidens sikkerhetspolitikk er p\u00e5virket av amerikansk eksepsjonalisme heller enn maktinteresser? Det gj\u00f8r han ikke. Andersen gj\u00f8r ikke noe fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 kople myter med politisk resultat. Her kunne han f\u00e5tt god hjelp av konstruktivismeteori som kjent fra internasjonale relasjoner, som fokuserer p\u00e5 forholdet mellom id\u00e9er og politikk. Konstruktivisme ville for eksempel startet med \u00e5 avvise sp\u00f8rsm\u00e5let slik jeg stilte det overfor: konstruktivismeteori generelt ville argumentert for at id\u00e9er er med p\u00e5 \u00e5 definere <\/em>v\u00e5re interesser, og at mitt sp\u00f8rsm\u00e5l overfor dermed presenterer en falsk dikotomi mellom sosiale fakta og materielle fakta. Og s\u00e5 videre. Mangelen p\u00e5 et klart teoretisk rammeverk som setter myter og sikkerhetspolitikk i en slags \u00e5rsakssammenheng (siden det er dette Andersen skriver at han \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re) er dermed en svakhet ved avhandlingen. Et alternativ hadde v\u00e6rt \u00e5 ha f\u00e6rre ambisjoner om \u00e5rsaksforklaringer, og heller fokusere p\u00e5 id\u00e9historien som viktig i seg selv – noe den \u00e5penbart er.<\/p>\n\n\n\n For det andre, Andersens valg av tre myter inviterer det \u00e5penbare sp\u00f8rsm\u00e5let: hvorfor disse tre mytene, og ikke andre? Hva er \u00abpopulasjonen\u00bb av tilgjengelige myter Andersen har valgt disse tre ut fra? For eksempel, p\u00e5 s. 144 nevner Andersen viktige id\u00e9er og myter som sivilisasjon, utvikling, modernisering, identitet og rase. Ikke minst fokuserer mye av Andersens avhandling p\u00e5 forholdet og forskjellene mellom \u00abfreedom\u00bb og \u00abliberty\u00bb – to meget viktige myter i amerikansk politisk utvikling. Videre kan man sp\u00f8rre seg hva som er det komparative fortrinnet (teoretisk eller metodologisk) ved \u00e5 bruke \u00abmyter\u00bb heller enn for eksempel \u00abnarrativ\u00bb, \u00abideologi\u00bb, \u00abidentitet\u00bb etc.? Andersen tar til dels for gitt at vi skal v\u00e6re enige med ham i at myter er det beste konseptet, samt at det skal v\u00e6re selvforklarende hvorfor han har valgt de tre mytene nevnt overfor heller enn andre myter. Det er det ikke.<\/p>\n\n\n\n Dette bringer meg til mitt tredje punkt, som er avhandlingens manglende fokus p\u00e5 det jeg mener er en av de aller viktigste mytene: Amerikansk eksepsjonalisme. Her lurer jeg p\u00e5 om Andersen har g\u00e5tt i den sedvanlige fellen der amerikansk eksepsjonalisme alltid ligger og lurer under overflaten uten \u00e5 bli analysert og brukt bevisst. For eksempel, i kapittel 21, OPBYGNINGEN AF USA\u2019S NATIONALE SIKKERHEDSAPPARAT, skriver Andersen p\u00e5 s. 241 at,<\/p>\n\n\n\n Som vist baserer den amerikanske mission sig p\u00e5 en protestantisk mytologi om amerikansk exceptionalisme, at det er en religi\u00f8s sanktioneret mission, som g\u00f8r USA enest\u00e5ende i global sammenh\u00e6ng til at v\u00e6re den naturlige leder af verdensordenen.<\/p>\n\n\n\n Dette er jo en viktig p\u00e5stand! Man kunne til og med argumentert for at dette kunne utgjort bokens hovedp\u00e5stand. P\u00e5 s. 335, oppsummerer Andersen videre boken sin p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te,<\/p>\n\n\n\n I bogen viser jeg, hvordan amerikansk mytologi bliver ved at forme amerikansk identitet, der er bestemt ved den fortolkning, at USA er en exceptionel civilisation, der har opn\u00e5et den bedste udvikling i verdenshistorien funderet i sarlige amerikanske vardier og principper, der ikke desto mindre er universelle, forst og fremmest fordi de, som udtrykt af Woodrow Wilson og George W. Bush, er givet af gud.<\/p>\n\n\n\n Men amerikansk eksepsjonalisme, til tross for sin viktighet, glimrer for det meste med sitt frav\u00e6r fra bokens analyse. De to kapitlene (9 og 10) som inneholder en slags diskusjon av dette viktige begrepet har nesten ingen referanser til forskningslitteraturen om amerikansk eksepsjonalisme. Det hadde dermed v\u00e6rt fint om Andersen kunne satt sine tre myter i sammenheng med amerikansk eksepsjonalisme: er amerikansk eksepsjonalisme en slags overordnet nasjonal identitet som disse mytene bidrar til? Eller en myte p\u00e5 linje med de tre utvalgte mytene? Hvordan forholder de seg til hverandre? Gitt den viktige rollen eksepsjonalisme og dets utrykk spiller i amerikansk politisk diskurs er dette en betydelig mangel i avhandlingen.<\/p>\n\n\n\n Det fjerde punktet jeg \u00f8nsker \u00e5 ta for meg er Andersens historiske fokus. Den f\u00f8rste delen av boken er en gjennomgang av id\u00e9historisk teori og myteteori. Den andre delen omhandler den progressive \u00e6ra, med et s\u00e6rlig fokus p\u00e5 Theodore Roosevelt og Woodrow Wilson. M\u00e5ten avhandlingen er strukturert p\u00e5 gj\u00f8r at man naturlig antar at denne delen dermed skal v\u00e6re der Andersen \u201ctester\u201d sin myteteori p\u00e5 amerikansk sikkerhetspolitikk. Det betimelige sp\u00f8rsm\u00e5let blir da, hvorfor det store fokuset p\u00e5 akkurat denne tidsperioden i amerikansk utenrikspolitisk historie og hvorfor s\u00e5 mye fokus p\u00e5 to individer heller enn et mer ekspansivt fokus p\u00e5 andre akt\u00f8rer, grupper, kirkesamfunn, lobbyorganisasjoner, etc.?<\/p>\n\n\n\n Videre, og for \u00e5 bringe inn det tidligere sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilke myter Andersen fokuserer p\u00e5 og hvorfor, n\u00e5r man leser bokens andre del om den progressive \u00e6raen kunne man v\u00e6re unnskyldt dersom man konkluderte med at de viktigste mytene i denne tidsperioden ikke var \u00abcity upon a hill\u00bb, \u00abmanifest destiny\u00bb eller \u00abthe frontier\u00bb, men heller sivilisasjon, rase og religion. I konklusjonen til del to p\u00e5 s. 195 skriver nemlig Andersen at,<\/p>\n\n\n\n Den verdensanskuelse, der l\u00e5 til grunn for etableringen av USA som en internasjonalistisk global makt i den progressive \u00e6ra, baseret seg p\u00e5 den amerikanske mytologi om det selvstyrende gode samfunn fra koloniseringstiden og den rettferdige, moralske karakterfaste og sterke leder forankret i de hvite eliters protestantiske tro. Det formet de sentrale begreper om frihet, som bet\u00f8d b\u00e5de frihet fra statens og institusjonenes overgrep og tyranni og ledernes republikanske frihet (ordered liberty) til at beordre borgerne i krig til forsvar for den amerikanske civilisasjonen, der var alle overlegen, som p\u00e5 samme tid var eksepsjonell og universell, som derfor hadde en gudommelig misjon i at frelse den faldne verden og menneskeheten.<\/p>\n\n\n\n Dersom de tre mytene er s\u00e5pass viktige som Andersen hevder, er det merkelig at de ikke figurerer mer prominent i Andersens analyse av den progressive \u00e6raen.<\/p>\n\n\n\n Det femte punktet jeg \u00f8nsker \u00e5 ta opp er hvordan Andersen forholder seg til begrepet nasjonalisme og ikke minst forskning p\u00e5 nasjonalisme. I kapitlene om nasjonalisme (som jeg oppfatter \u00e5 starte med kapittel 5) diskuteres der ingen forskning p\u00e5 nasjonalisme, hverken amerikansk nasjonalisme spesifikt eller nasjonalisme generelt. P\u00e5 s. 195 argumenterer Andersen dog for at \u201damerikanisme\u201d er forskjellig fra nasjonalisme:<\/p>\n\n\n\n Til forskel fra nationalisme, der definerer sig gennem en afgr\u00e6nsning af folket, forst\u00e5s amerikanismen, USA\u2019s nationale identitet, som et s\u00e6t principper af universel v\u00e6rdi, der ikke fra starten blev gennemf\u00f8rt, men som den historiske str\u00e6ben mod stadig st\u00f8rre perfektibilitet hele tiden er p\u00e5 vej til at lykkes med.<\/p>\n\n\n\n Er ikke dette en variant av det nasjonalismeforskningen refererer til som borgerlig nasjonalisme (\u00abcivic nationalism\u00bb) definert i opposisjon til s\u00e5kalt etnisk nasjonalisme? Videre er det jo heller ikke slik at det er lett \u00e5 skille mellom borgerlig og etnisk nasjonalisme. Hele Andersens avhandling er gjennomsyret av viktigheten av kristendom som definert av hvite nord-europeere, og da s\u00e6rlig protestantisme, for utviklingen av den amerikanske selvforst\u00e5elsen (se for eksempel hans analyse av Wilson). Er vi dermed sikre p\u00e5 at amerikanisme ikke er en form for nasjonalisme?<\/p>\n\n\n\n Andersen skriver videre p\u00e5 s. 82 at \u00abJeg er dog mere enig med Jill Lepore end [Richard] Rorty, n\u00e5r hun peger p\u00e5, at fravaret af nationsstudier i h\u00f8j grad er knyttet til de historiske erfaringer med den europ\u00e6iske nationalisme, der eskalerede i ekstrem vold, illiberale autoritare regimer og folkemord under nazismen og fascismen i perioden op til Anden Verdenskrig.\u00bb Alts\u00e5 godtar Andersen at amerikanernes eget fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 fremstille seg selv som eksepsjonelle (og dermed immune mot etnisk nasjonalisme som sett i Europa), heller enn \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved denne fremstillingen (og rollen myten om amerikansk eksepsjonalisme kanskje har spilt i denne prosessen som har skilt ut \u00abamerikanisme\u00bb fra nasjonalisme).<\/p>\n\n\n\n Det sjette punkt jeg \u00f8nsker \u00e5 diskutere er hvordan forst\u00e5 og bruke IR-konseptene \u00abinternasjonalisme\u00bb og \u00abunilateralisme\u00bb. Hvorfor \u00f8nsker jeg \u00e5 diskutere dette? Fordi en viktig geopolitisk myte i amerikansk sikkerhetspolitisk historie er at USA f\u00f8rst fikk en \u00abinternasjonalistisk\u00bb sikkerhetspolitikk i det 20. \u00e5rhundre. Andersen skriver p\u00e5 s. 147 at,<\/p>\n\n\n\n Roosevelt og den progressive \u00e6ra indvarsler s\u00e5ledes to meget afg\u00f8rende brud med den klassiske fortolkning af den f\u00f8derale stat: For det f\u00f8rste argumenteres der for en meget st\u00e6rkere f\u00f8deral stat, end forfatningsf\u00e6drene havde projekteret, for det andet for et brud med den klassiske s\u00e5kaldte isolationisme (som jeg foretr\u00e6kker at ben\u00e6vne regionalisme og unilateralisme) til fordel for en aktiv interventionisme.<\/p>\n\n\n\n Andersen har helt rett i at det gir lite mening i \u00e5 bruke merkelappen \u00abisolasjonisme\u00bb om amerikansk sikkerhetspolitikk (og ja, det inkluderer ogs\u00e5 mellomkrigstiden). Han skriver p\u00e5 s. 179 at \u201dunilateralisme, ikke isolationisme, er n\u00f8glebegreb i USA\u2019s sikkerhedspolitiske historie: At kunne handle i verden uafh\u00e6ngigt af andre stater \u2013 unilateralt \u2013 er den vigtigste faktor i USA\u2019s internationale forhold.\u201d Dette er jeg fullstendig enig med Andersen i, men p\u00e5 veien har han beg\u00e5tt begrepsforvillelse: internasjonalisme og unilateralisme er ikke antonymer. Som jeg argumenterer for i min egen bok kan store deler av amerikansk utenrikspolitisk historie grovt beskrives som \u00abunilateral internasjonalisme\u00bb, der USA har v\u00e6rt aktiv i sin utenrikspolitikk (enten i den vestlige hemisf\u00e6ren eller globalt) men alltid p\u00e5 egne<\/em> vilk\u00e5r. For \u00e5 diskutere amerikansk sikkerhetspolitikk etter andre verdenskrig gir det mer mening \u00e5 kontrastere unilateral vs. multilateral internasjonalisme, heller enn \u00e5 bruke unilateralisme som en egen kategori.<\/p>\n\n\n\n Det syvende og siste poeng jeg \u00f8nsker \u00e5 trekke frem er hvordan vi kan bruke Andersens ekspansive og detaljerte behandling av amerikansk myter til \u00e5 forst\u00e5 MAGA (Make America Great Again)-myten samt Donald Trumps \u00abAmerica First\u00bb utenrikspolitikk. P\u00e5 s. 93 skriver Andersen at:<\/p>\n\n\n\n Med sloganet Make America Great Again <\/em>(MAGA) indf\u00f8rte Trump nationalisme som politisk program for f\u00f8rste gang siden Anden Verdenskrig, og kritikken kommer i lige h\u00f8j grad fra b\u00e5de konservative og liberale kredse, om enn med forskellige betoninger af den amerikanske mission.<\/p>\n\n\n\n Er MAGA bygget p\u00e5 etnisk nasjonalisme? Hvis s\u00e5, er dette en ny form for nasjonalisme, eller bygger den p\u00e5 myter og ideer vi kjenner igjen fra Andersens avhandling? Hvordan forholder dette seg til \u00abamerikanisme\u00bb? Og, vil ikke svaret p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let bero p\u00e5 hvordan man definerer nasjonalisme? Kan vi ikke forst\u00e5 Ronald Reagan som en nasjonalistisk president, for eksempel? <\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n Jeg konkluderer med at til tross for denne kritikken har vi alle har mye \u00e5 l\u00e6re av avhandlingens dybdeanalyse av de tre mytene og deres innhold, s\u00e6rlig deres forhold til religion (og sekularisme). Den har et tidsriktig fokus p\u00e5 rollen ideer om \u00absivilisasjon\u00bb og rase spilte inn i USAs myter om seg selv og drar disse sammenhengene overbevisende inn i moderne tid (f.eks. med diskusjonen rundt \u00abmodernisering\u00bb og \u00abutvikling\u00bb). Gratulerer med vellykket disputas.<\/p>\n\n\n\n HILDE ELIASSEN RESTAD<\/p>\n\n\n\n F\u00d8RSTEAMANUENSIS<\/p>\n\n\n\n OSLO NYE H\u00d8YSKOLE, NORGE<\/p>\n\n\n\n HILDE.RESTAD@OSLONH.NO<\/p>\n\n\n\n Lars Erslev Andersens avhandling har som m\u00e5l \u00e5 fremlegge en id\u00e9historisk analyse av tankesettet bak USAs utenriks- og sikkerhetspolitikk fra statens f\u00f8dsel i 1776 frem til n\u00e5tid. Der rettes et s\u00e6rlig fokus p\u00e5 forholdet mellom det innen- og utenrikspolitiske og … L\u00e6s resten
\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"